Et minne for livet

Sigmund Karlgård har brukt de to siste årene på å plukke Aasnes fra hverandre. Nå gleder han seg til å begynne og bygge det opp igjen.

– Det at vi tar vare på og gjenbruker så mange av de gamle stokkene som mulig, gjør det ekstra spesielt, sier han. – Vi bytter naturligvis ut dårlig treverk, men det som kan gjenbrukes monteres tilbake der det hører hjemme.

Sigmund fra Verdal er tømrer på dagtid og bonde på kveldstid. Hver dag kjører han nesten 10 mil hver vei for å jobbe på Aasnes. Hjemme venter melkekyra og en tre timers arbeidsøkt. Å si at Sigmund er en skikkelig arbeidskar, er en underdrivelse. Og selv om det blir lange dager, er han glad for at han får jobbe her. For at Aasnes er et unikt prosjekt, er det ingen tvil om. Da hovedhuset ble satt opp rundt 1840, var tanken at det skulle overgå alle andre bygninger i nærheten.

– Det er mange stokker og andre materialer i hele lengder i bygget, forteller Sigmund, - og det meste av både listverk og gulvbord er laget for hånd. Jeg er glad for at jeg har og får mer erfaring med å sette i stand gamle hus, for det krever både fagkunnskap og kreativitet for å få det bra.

Og at det er høyt opp og langt frem før Aasnes er satt i stand, passer Sigmund utmerket.

– Jeg trives så godt på dette prosjektet, men jeg gleder meg også til å se det endelige resultatet, smiler han. – Det kommer helt sikkert til å bli et bygg du ikke finner maken til, og det er et prosjekt jeg kommer til å huske på hele livet.