Gjenbruker gammel leire

– Ikke bare får jeg utfordret meg faglig, men jeg får et unikt innblikk i hvordan folk har levd opp gjennom tiden.

Hadde det ikke vært for naboene i gata der Viggo Ballo vokste opp, hadde han kanskje aldri blitt murer. Viggo var lei av å sitte på skolebenken, og da naboene fortalte om en jobb hvor han fikk være i aktivitet hele dagen, hørtes det fristende ut for 17-åringen.

– Det var kanskje tilfeldig at jeg ble murer, men det er ikke tilfeldig at jeg fortsatt jobber som det, sier han.

Det tok ikke lang tid før nysgjerrigheten for faget fikk ham interessert i gamle teknikker som for lengst var erstattet med nye. Det å jobbe med naturstein, leire og kalk er milevis unna muringen og flisleggingen de lærte på skolen.

– Og da var det gjort, smiler han. – Jeg har jobbet som murer i 47 år, men fremdeles oppdager jeg nye ting når jeg jobber med naturmaterialer. Det var umulig for meg å gå tilbake til å legge flis etter at jeg hadde dykket inn i dette.

På Aasnes er det brukt leire i et omfang Viggo ikke har sett tidligere. Og leira har fått stå også når tidligere eiere har satt sitt preg på huset. Veggene er pusset med leire, takene er pusset med kalk og veggene i kjelleren har leirpuss med kalkpuss over - for å nevne noe. I motsetning til mange andre steder, hvor det er blandet sand i pusset, er pusset på Aasnes iblandet mye oppkuttet høy. Det er også brukt ulike teknikker for å få leira til å henge på veggene; blant annet bambus og stråmatter.

– Hvis du pusser med ren leire, vil det falle av veggen, og derfor må du forsterke leira med høy eller andre naturlige fibre, eventuelt med sand, forklarer Viggo. – Vi prøver oss fram for å se hvilke metoder og hvilke blandinger som fungerer. – Prøving og feiling - det liker jeg!

Viggo og de andre håndverkerne som setter i stand Aasnes, er opptatt av å ta vare på så mye som mulig av det opprinnelige - så også leira.

– Hvis leira ikke er forurenset med for mye annet, går det fint an å gjenbruke den, sier Viggo. – Ved å tilsette vann blir leira så god som ny og kan brukes også i fremtidens Aasnes.

Slik er det ikke mange som jobber lenger. Mange av de gamle teknikkene er erstattet av nye teknikker og nye materialer. Ofte er det nye mer håndterlig å jobbe med, men du trenger ikke tilbringe mange minutter sammen med Viggo for å se at han er lidenskapelig opptatt av at det gamle tradisjonshåndverket ikke skal gå i glemmeboka.

– Det som driver meg, er vissheten om å bringe fortiden tilbake til oss, sier han. – En kulturhistorisk perle som Aasnes fortjener en respektfull istandsetting.

Forrige
Forrige

Et minne for livet

Neste
Neste

Langt fra A4